Forfall, dårlig vedlikehold og mangelen på pietet og håndverkstradisjoner har satt sine spor i løpet av årene som er gått siden gjenreisingen etter Bybrannen. Husk at vi er i en by med et værlag som byr på mye sterk vind og rikelig med væte, så det blir gjort harde angrep på alle slags bygninger, uten smålig hensynstagen til stilhistorisk og arkitekturhistorisk verdi og uten hensyn til om stilen kalles jugend eller noe annet.
Når forfallet så er kommet langt nok, har løsningen ofte vært å rive og bygge nytt. Av og til har det heller ikke vært nødvendig med noe særlig forfall for å rive, og heller ikke behovet for å bygge nytt. Men tomteplassen har vært nyttig til parkering for privatbiler, plasser gull verdt i den trange byen. Bygningene har ikke vært moderne nok kanskje, ikke tidsmessig nok, og så har de funnet sin skjebne som fyllmateriale til kai- og vegbygging.
Det kan jo dessuten være at brann har ødelagt dem. Desverre har det ikke sluttet å oppstå branner i Ålesund selv om byen måtte gjennomleve Norges største brannkatastrofe i 1904!