En av heltene fra Brannen, den 20 år gamle Anna Aure fra Sykkylven. Hun var i tjeneste hos enkefru Laura Devold i Einarvika, og bar sin husfrue over byfjellet, ned i Volsdalen og i sikkerhet. Den mest detaljerte beskrivelsen av heltedåden er å finne i Romsdalsposten fra den 16.2.1904, gjengitt der etter et brev til Morgenbladet.
Der fortelles det at det var klokka seks om morgenes at de i hui og hast måtte flykte fra huset, noe som slett ikke var så liketil for den bortimot 80 år gamle fru Devold, som led av astma og var nokså dårlig for øvrig. Tjenestepiken Anna Aure kunne lett ha reddet alle sine eiendeler, hvis hun bare – like som mange andre – utelukkende hadde hatt dette for øye. Men for Anna var det først og fremst om å gjøre å få berget sin gamle frue, og så måtte alt annet brenne. Da de sammen med en heil flokk andre var kommet inn til gravkapellet på nordsida av Aksla, følte Laura Devold seg så dårlig at hun sa til Anna at hun måtte bare forlate henne og forsøke å redde sitt eget liv, for nå var det ingen redning mulig for henne.
Men da svarte Anna: «Nei, jeg forlater dig aldri, jeg skal gjøre alt hva som står i min makt for å redde deg!» Dermed tok hun fruen under armen og førte henne opp etter fjellet. Men da de i mørket hadde kravlet seg opp gjennom den steile fjellsida et stykke, ble fruen så utmattet og dårlig at hun ga opp alt håp om å komme seg over byfjellet. Anna var imidlertid i besittelse av gode krefter og enda større mot, så nå tar hun fru Devold på ryggen og bærer henne over resten av fjellet og ned i Volsdalen. For lokalkjente folk høres denne dåden nesten utrolig, men fullstendig sann allikavel, Fruen selv har fortalt om den.
Han som skreiv dette til avisa, hadde snakket med enkelte andre som samme natta gikk over Aksla, men selv unge og ledige personer hadde vanskelig for å komme uskadd over i mulm og mørke. Nå syntes skribentes at Anna Aure hadde vist en slik tapperhet, plikttroskap og mot at det ikke bare burde få offentlig omtale, men hun fortjente en påskjønnelse fra det offentlige også.
Fra boka «Ålesund brenner – Byen under ild og aske», Harld Grytten, 2003