Midt på formiddagen søndag 4.september 1904 ble Ålesunds befolkning overrasket ved at et norsk krigsskip ankret opp på Aspevågen. Etter anmodning fra formannskapet hadde regjeringen beordret kanonbåten «Fridtjof» – som deltok i en øvelsesskvadron utenfor Bergen til umiddelbart å sette kursen mot Ålesund. Bergen Aftenblad ga manøveren sin fulle støtte :
…Def glæder os, at regjeringen med rask beslutsomhed har beordret «Fridtjof» derop for utvetydig at demonstrere, at det er dens bestemte vilje at stanse ethvert tegn til lovløshed. Regjeringens optræden vil visseleg vinde udelt anerkjendelse blandt alle borgere, der elsker ro og orden: og myndigheterne vil kunne paaregne al mulig sympati … om de overfor dem, der er sat til at opretholde ordenen, ogsaa gjøres lovenes strengeste ansvar gjældende, naar de forladende sin plads uden opsigelse foranlediger anarki…
Bakgrunnen var at byens politikonstabler hadde lagt ned arbeidet. Ikke for å streike, de hadde rett og slett sagt opp i protest mot lønnsvilkårene. Den omfattende interessen som ikke minst den konservative delen av lokalpressen viet saken, førte til at den ikke bare ble den mest omtalte av samtlige av gjenreisningstidens mange arbeidskonflikter, men også den hvor lønnstakerne mottok bredest støtte og sympati. Utover våren 1904 hadde politiet flere ganger søkt formannskapet om økte bevilgninger. Disse skulle nyttes til anskaffelse av nye lokaler samt en utvidelse av mannskapsstyrken – i første rekke var det bruk for flere nattkonstabler. Slike søknader var imidlertid blitt helt eller delvis avvist.
I begynnelsen av august søkte så konstablene om et månedstillegg på 25 kr. Fra før av lå lønnen på mellom 50 og 80 kr. Det var et samlet korps som stod bak disse kravene – og såvel betjenter som konstabler var innstilt på å si fra seg sine stillinger hvis de ikke ble innvilget. Formannskapet valgte imidlertid å legge seg på en direkte konfrontasjonslinje: Samtidig som de trenerte behandlingen av saken, fikk de s.k. arbeidsvillige i nøkkelstillinger innen politietaten. En av de yngste konstablene ble f.eks forfremmet til betjent, « .. . medens ældre Politimænd med Underofficiereksamen er for bigaaet. ..»
Hvis hensikten med en slik fremgangsmåte var å splitte korpset for å slå sprekker i den enhetlige oppslutningen om konflikten, lyktes det bare delvis: « … Efter sikkert forlydende vil nævnte Betjentansættelelse ogsaa bidrage sit til, at de dygtigste Politikonstabler nedlægger sit Arbeide. 31.august, før oppsigelsestiden var utløpt, la en del av konstablene ned arbeidet: «… Der en kun 2 – 3 Politimænd, som nu skal holde Orden i Byen, hvad vistnok vil komme til å bli et vanskelig Hverv …» Noen voldsom oppsving i kriminaliteten førte likevel dette ikke med seg. Kun få episoder ble viet avisomtale:
…i gaar aftes var et par Arbeidere kommet i Klammeri i Skansegaden. De 2 Politimænd forsøgte da at mægle Fred, men straks samledes om dem flere hundrede mennesker, der raabte: «Gaa hjem med dere !» – hvad Politiet ogsaa maatte gjøre…
Slik stod saken da «Fridtjof» dampet inn Breisundet med ei fart av 17 knop, for så å legge seg til ro på Aspevågen. Umiddelbart etterpå rodde 12 mann til land. Disse tok så over politiets funksjoner. Å holde egen kanonbåt med en besetning på 150 mann må ha tært sterkt på ruinbyens overanstrengte kommunebudsjett. Trolig virket dette til at formannskapet fikk plutselig fortgang i saksbehandlingen. For allerede dagen etter Fridtjofs ankomst ble det innkalt til et ekstraordinært møte, hvor også amtmannen, Alexander Kielland, deltok. Sannsynligvis var det etter sterkt påtrykk fra den aldrende litterat at formannskapet gikk med på en delvis imøtekommelse av Politimennenes krav: Dette innebar et årstillegg på 150 kr. for dagkonstabler og 200 kr. for nattkonstabler.
…Man henstillede til Politimesteren at han skulde tilbyde de fratrædende Politimænd atter at tiltræde sine Stillinger, hvad Politimesteren ogsaa har gjort, med det Resultat, at samtlige Konstabler nu er begyndt i Tjenesten igjen. Samlige er fra nyt af ansatte paa 3 Maaneders gjensidig Opsigelse…
Selv om også den konservative delen av byens presse hadde sympatisert med politimennene i denne saken, var den motstander av den måten de hadde gått fram på, ved at plassene var blitt fratrådt før oppsigelsestiden var ute. Det var en utbredt oppfatning at særlig politifolk burde være påpasselig med å følge regelverket, ikke minst i konfliktsituasjoner. I den ellers så kaotiske ruinbyen må fraværet av politi – selve symbolet på ro og orden – virket særlig sterkt på den konservative delen av befolkningen. Lettelsen da det hele var over ble desto større: «.. Man kan kun glæde sig over at Konflikten blev ordnet paa en for alle Parter tilfredstilleune Maade … »
Denne tilfredsheten ga seg imidlertid ikke synlige utslag hos sjefen selv. Politimester Kvam satte tvert i mot i gang en intens kampanje for å bli kvitt samtlige av konfliktdeltakerne. Det er uvisst om det utelukkende var personlig hevntørst som var drivkraften. Noe håp om varmhjertede sympatierklæringer fra byens presse var det i hvert fall neppe. Knapt kullrestene lå igjen av konservative «Søndmøre Folketidende»s en gang så flammende begeistring for byens politimester:
«Politimesteren har nu opsagt 3 af de dygtigste Politikonstabler, og antagelig vil samtlige, der gjorde Krav paa Lønstillæg faa den samme Skjæbne. Politimesteren skal ogsaa have udtalt, at han skulde sørge for at de ikke fik Plads ved noget andet Politikorps heller. Der kan ikke være nogen videre hyggelige Forhold inden Politikorpset i Aalesund paa denne Maade. «
Selv om sosialistorganet Nybrots forhold til lokale håndhevere aldri hadde antatt febertemperatur, hadde heller ikke dette noen gang tidligere vært så nært frysepunktet:
…Medfører dette Sanhed, hvilket det vistnok gjør, saa utroligt det end lyder – aapenbarer det en Smaalighed hos vedk . Øvrighedsperson som vistnok søger sin Mage . Og det gir liden Respekt for en Mand, at han paa en saa tarvelig Maade misbruger sin Makt og søger at hevne sig paa sine underordnede…
Mediakulde hørte imidlertid ikke til de plager som påførte politimesteren varige forfrysninger:
«Politimesteren skal nu have opsagt 5 af Politikonstablerne, som har at fratræde sine Stillinger om 3 Maaneder. Efter hvad der meddeles, skal de Øvrige Konstabler have opsagt sine Pladse, med Untageise af et Par Mand. »
Ved årsskiftet sluttet så de siste av de oppsagte, og fulgte eksempelet til de Øvrige ved å forlate byen. Litt skadefryd i nederlaget har de nok kostet på seg, da det kom for en dag at det skrantet litt med lovlydigheten også blant de «arbeidsvillige»:
…i stedet for de fratrædende er der kommet nye Folk, men for en af disse blev Tjeneste tiden ganske kort – omtrent en Maaned – idet Vedkommende blev anmeldet for ulovlig Brændevinshandel, som kostede ham 200 Kr . i Mulkt og Øieblikkelig Fjernelse fra Konstabelstillingen
-Vel å merke: uten oppsigelsestid.