Fra steinalderboplass til handelsted
Arkeologiske funn har vist at det har bodd mennesker innenfor det nåværende byområdet i ca 9000 år. Men det er først gjennom Snorres kongesagaer at ålesundske stedsnavn trer ut av historiens halvlys. Steinvågen, Hundsvær, Nørve, Borgund og Vegsund er ramme omkring dramatiske hendelser under Olav den helliges flukt for Ladejarlens menn i 1027. Middelalderkaupangen i Borgund var den første «by» på Sunnmøre. Svartedauen og hanseatene har fått skylda for at den mista sin posisjon som økonomisk senter på 1400-tallet, og Bergen fikk kontroll over sunnmørshandelen.
Bergenske «utliggere»
På 1500-tallet slo de første handelsmenn ( bergenske «utliggere» ) seg ned ved sundet mellom Aspøya og Nørvøya, og i de neste to hundre år vokste det frem et lite tettsted her i skjæringspunktet mellom fjord og farlei. Det er i denne perioden stedsnavnet Ålesund for første gang fremstår i skriftlig kildemateriale.
«Fogderiet Søndmør»
Den første som beskriver Sunnmøre er presten og forfatteren Hans Strøm. Han skriver «Physisk og Oekonomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør», et mektig tobindsverk som ble utgitt i 1762, og som skriver følgende om Ålesund:
«Aalesund, som og er et ganske lidet Sund, ligger paa den Vestre Kant av Nørvøe, og skiller samme fra en anden liden Øe, kaldet Aspøe. Ved Søndre Aabning er Sundet trangt, og derhos saa grundt (eller saa lidet dybt) at man i Ebbe-Tiden maa trække Baaderne derigjennem med Hænderne, men mod Norden har det en større Dybhed og Bredde, saa at der falder en beqvem og sikker Havn, end og for Skibe, hvilke ofte kommer herind fra Valderhoug, især for at tage Vinter-Leie. Landet er paa begge Sider af Sundet ganske klippigt, men dog meget vel beboet, og overalt besat med saa mange Huse, at Stedet har Anseende af en liden Dorp eller Bye.»
Ladestedrettigheter
Ålesunds gode havn, den korte avstanden ut til rike fiskebanker og leia – selve Nordveien – over Valderhaugfjorden var viktige forutsetninger for fremveksten av det nye økonomiske sentrum på Sunnmøre. Byen fikk innskrenka ladestedsrettigheter i 1793, og fulle ladestedsrettigheter i 1824 – trass i seig motstand fra Bergen, Molde, Kristiansund og Trondhjem.
Ladestedet 1793 – 1848
Det opprinnelige Ålesund var bare strandlinja på begge sider av sundet, og først i 1824 blei ladestedets grenser klart definert. Grovt sett kan vi si at ladestedet strakk seg fra Steinvåg-neset i vest til Buholmen i øst. Innenfor disse grensene bodde det 288 personer i 1825.
Klippfiskproduksjon
På Sunnmøre begynte man å produsere klippfisk ca 1750. Etterhvert ble dette fogderiets viktigste eksportartikkel. I 1824 sendes de første klippfiskladninger direkte fra Ålesund til Spania (Bilbao), og fra 1835 kommer spanjolene til Ålesund for å hente klippfisken sjøl. Hver vår lå 20 – 30 spanske seilskuter på havna i ukesvis og venta på årets klippfisk. Denne «Spansketida» varte frem til 1870-åra og var et vesentlig bidrag til Ålesunds økonomiske vekst ved midten av forrige århundre.