En av fluktrutene ut av byen, fra Einarvika og nordover til Verpingsvika.
Etter hvert som det ene kvartalet etter det andre ble flammenes rov, ble flere og flere av byens innbyggere drevet på flukt. På flukt fra flammer og røyk og gnistregn, ut i januarnattens kulde og mørke, med sine kjæreste eiendeler i hendene. Gamle og syke ble fraktet i vogner og kjerrer, og etter hvert gikk det et stille tog av mennesker ut av byen. Ja, det fortelles at det hele foregikk i stillhet, og ikke med støy og skrik slik vi lett kan se det for oss. Bare en ubeskrivelig redsel var å lese i alles ansikter, der de gikk avsted på leting etter tak over hodet.
De fleste fulgte Volsdalsvegen, våre dagers Borgundvegen, innover mot Volsdalen og Nørve. Andre tok veien på nordsida av Aksla, innover mot Verpingsvika, og derfra over fjellet og i sikkerhet i Volsdalen. Også trappene opp til Fjellstua og veien inn over fjellet ble en fluktrute. Og overalt der folk søkte tilflukt, ble dørene åpnet på vidt gap, og husene ble fylt opp til siste plass. I følge en rapport skrevet av amtmann Alexander Kielland, oppholdt det seg så mange som to hundre mennesker i Borgund kirke den første natta etter Brannen !!
Noen flyktet fra byen i båt, både nordover og sørover, men på grunn av det voldsomme været denne januarnatta tok de fleste seg ut av byen til fots.