Arbeidskraft

"Millom snaudberg utmed havet ligg byen avbrend. Upp frå dei rjukande oskehaugar grin dei nakne skorsteinspipur. Som ein kolbrend skog yvir røysane. Folk i tusendtal hev fari til den uppbrende by. I von um å få arbeid. Men er for tidlig ute. Byen skal fyrst regulerast. Med nye gatur og kvartal. Og arbeidarane vert gangande og vente."

Fra Kristofer Uppdals "Dansen gjennom skuggeheimen"


Gjenreisingen av Ålesund foregikk i en periode med nedgangstider i Norge. Arbeidsledigheten var stor, og fra hele landet strømmet arbeidsfolk til byen med håp om å finne arbeid. Men som Uppdal beskriver ble mange gående å vente, for byen måtte reguleres på nytt før man for alvor kunne starte arbeidet med å bygge byen på nytt. Det første murhuset innenfor brannområdet ble påbegynt den 11. august 1904, over et halvt år etter brannen.

I løpet av tre år, fra 1904 til 1907, ble det satt opp over 350 hus i Ålesund. Over 2000 tilreisende arbeidere deltok i gjenreisingen, i tillegg til ca 50 arkitekter. 

Gjenreisingen fortsatte selvfølgelig også etter 1907, og med den nye Ålesund kirke som stod ferdig i 1909, regnet man Ålesund som "ferdig". Dagene etter Brannen var nok kaotiske, men det gikk ikke lenge før livet gikk sin vante gang i byen, riktig nok med litt andre kulisser enn det man var vant til. Våren og sommeren 1904 fremsto Ålesund som en brakkeby, men det var ikke snakk om det vi i dag kaller brakker. Det var skikkelige og forseggjorte bygninger, noe vi kan se på bildet fra Kristiania Folkekjøkken. Brakkene ble stående til permanente hus skulle reises på tomta, og i noen tilfeller ble brakkene flyttet til andre steder.


Den nesten totale utslettingen førte til at Ålesund måtte bygges opp igjen fra grunnen. En sjelden oppgaven å kunne planlegge og skape en helt ny by på kort tid. En slik situasjon åpnet for sjanser til vidtgående endringer av byplanen, slik at den nye byen fikk et annet helhetspreg enn den gamle.

På formannskapsmøtet den 25.januar ble problemet med ny byregulering fremsatt av ordfører Henr. Frisak. Han mente at kommunen trengte ekstra hjelp til dette arbeidet. Det hastet med å få utarbeidet en ny byplan slik at gjenreisingen av varige hus kunne settes i gang - slik at byen igjen kunne fungere.


"...Det vilde dog være forkjært, om man anskuet en bybrand som en ren og skjær ulykke. Ogsaa om den kan det gamle ord anvendes, at der aldrig sker noget saa galt, at det ikke er godt for noget. En bybrand er godt for meget..."

Assurancedirektør J.Ødegaard


Kommunen tar grep

Regulering

Byplanlegging

Arbeidskraft

Arkitektene

Jugendstil

Finansiering

Murtvang

Den nye byen