• Fasadene skal males
    Fasadene skal males
  • Walde-huset
    Walde-huset
  • Status pr 1.februar 1904
    Status pr 1.februar 1904
  • Avisene
    Avisene
  • Ladestedet
    Ladestedet
    Ålesunds gode havn, den korte avstanden ut til rike fiskebanker og leia – selve Nordveien – over Valderhaugfjorden var viktige forutsetninger for fremveksten av det nye økonomiske sentrum på Sunnmøre.
  • Byen vokser frem
    Byen vokser frem
    “Aalesund, som og er et ganske lidet Sund, ligger paa den Vestre Kant av Nørvøe, og skiller samme fra en anden liden Øe, kaldet Aspøe. Ved Søndre Aabning er Sundet trangt, og derhos saa grundt at man i Ebbe-Tiden maa trække Baaderne derigjennem med Hænderne”
  • Brannsjefens rapport
    Brannsjefens rapport
    ” Nat til lørdag den 23. januar 1904 kl. 2.15 signalisertes brand fra signalkassen på Frelsesarmeens lokale i Kirkegaten….” Slik starter brannsjef Solems rapport om bybrannen.
  • Brannårsaken
    Brannårsaken
    Vi kan bare tenke oss for en flom av rykter og meninger om brannens “opkomst” som gikk i byen i dagene og ukene etterpå. Historiene som dukket opp tok for seg alt fra den uskyldigtse ulykke til kaldblodig forsikringssvindel.
  • Hjelpen kommer
    Hjelpen kommer
    Hjelpen som kommer inn til Ålesund i dagene og ukene etter Brannen er mer enn imponerende, både fordi den er så stor og massiv, men også fordi den kommer fra nær sagt hele verden.
  • Gjenreising
    Gjenreising
    Gjenreisingen av Ålesund foregikk i en periode med nedgangstider i Norge. Arbeidsledigheten var stor, og fra hele landet strømmet arbeidsfolk til byen med håp om å finne arbeid.
  • Finansiering
    Finansiering
    Norges Brannkasse alene regnet med et tap på kr. 9.459.820,- etter Ålesundsbrannen. I tillegg til denne summen kom tapet av løsøre og bygninger som var forsikret andre steder enn i Brannkassa.
  • Art Nouveau
    Art Nouveau
    Ålesund ble gjenreist under sterk påvirkning av Art Nouveau eller Jugendstil, det som var den nyskapende stilstrømmingen i datidens Europa, i en grad som gir byen en unik plass i norsk arkitekturhistorie og faktisk en stor internasjonal betydning.

Bybrannen på 1-2-3

Brannen brøt ut på Aspøya, i Aalesund Preserving Co.s fabrikk, som lå der Nedre Strandgate 39 ligger i dag. Klokka kvart over to om natta, den 23. januar 1904, kom det første brannsignalet inn til brannstasjonen på Lihaugen. Brannen herjet utover natta, formiddagen og ettermiddagen før den måtte gi seg.  Årsaken til brannen var uforsiktig omgang med ild. Det er i alle fall den forklaringa som har blitt vanlig etter hvert. Ingen blir dømt eller straffet for noe i forbindelse med Ålesundsbrannen, men det snakkes en stund om ildspåsettelse og svindel, men ryktet dør hen etter hvert. Brannen slutta like vest for det som i dag kalles Brusdalshagen, det vil si Borgundvegen 39. Det siste og østligste huset som brente, sto der Borgundvegen 37 står i dag.

Det blåste sørvestlig storm med orkanbyger. Ut på dagen gikk stormen over på mer vestlig og nordvestlig kant. Regnbyger. Ca 850 hus ble flammenes rov, og etter brannen stod det igjen ca 230 hus innenfor bygrensene. Ca. 10.000 mennesker bodde i brannområdet, og de aller fleste av disse mistet hus og hjem og mesteparten av sitt jordiske gods. Kun ett menneske omkom, ei eldre dame som ironisk nok bodde som nærmeste nabo til byens brannstasjon på Lihaugen. Hun het Ane Heen og var 76 år gammel. Folket som flyktet ble stuet sammen i våningshus og uthus i områda der det ikke hadde brent, særlig innover Nørvøya og i Borgund. Seinere blir de spredt omkring i distriktet.

Rikelig med hjelp kom til Ålesund fra fjernt og nært i Norge og i utlandet. Mye av den gode hjelpa ble imidlertid fullstendig overskygga av det Tyskland, i Keiser Wilhelm II’s navn, sendte nordover. Han var den som stjal showet. Gjenoppbygginga av Ålesund kom i gang for fullt ut på høsten 1904. Og allerede tre år etterpå – i 1907 – var mesteparten av den utbrente bykjerna gjenreist.