Siste artikler på bybrann.no

FENGSELET BRENNER

“Da jeg fikk budet om at fængselsbygningens tak var antent, skjønte jeg at vi ikke kunne holde det gående længer og slap derfor alle fanger løs.
– Bare to av dem, som skulle oversendes til Botsfængselet for at utsone en længre straf, blev forsynt med fotlænker, transportert til Borgund og tat i forvaring av lensmanden.

De andre fanger som var blit sluppet løs, kom senere tilbake igjen og utsonte resttiden i den provisoriske fængselsbygningen som ble opsat på brandstedet.”

ÅLESUNDS-JUGEND

Ålesund ble gjenreist under sterk påvirkning av Art Nouveau eller Jugendstil, det som var den nyskapende stilstrømmingen i datidens Europa, i en grad som gir byen en unik plass i norsk arkitekturhistorie og faktisk en stor internasjonal betydning. Bebyggelsen fikk et uensartet og mangfoldig uttrykk som resultat av arkitektenes individuelle skapekraftet.

Noe som gjør Ålesund-fenomenet spesielt merkverdig, er imidlertid at dette skjedde innenfor en felles estetisk ramme, kjennetegnet ved den dominerende anvendelsen av jugendstil.

FORLIGELSESKOMMISSIONEN

Grosserer Peter Thomas Sandborg, som i retten ble beskyldt for å stå bak ildspåsettelse av Aalesund Preserving Co,. var på ingen måte fornøyd med å ha slike anklager hengende over seg, og ville ha dem fjernet en gang for alle.

Så i september 1904 stevnet han derfor Nikolay Birkevold, som satte ut påstandene, inn for forliksrådet, som den gang ble kalt “Forligelseskommisionen”. Her blir anklagene fra saken i august gjentatt, og det inngås forlik mellom partene.

ARKITEKTENE

“…Det vilde dog være forkjært, om man anskuet en bybrand som en ren og skjær ulykke. Ogsaa om den kan det gamle ord anvendes, at der aldrig sker noget saa galt, at det ikke er godt for noget. En bybrand er godt for meget…”

Mange arkitekter, og andre som søkte arbeid, reiste til Ålesund etter Brannen for å søke arbeid, og arbeid fikk de. I gjenreisinga av byen var det både utdannede arkitekter og personer uten arkitektutdanning som signerte bygningspapirene som ansvarlige arkitekter.

ANDERS NORD OG WALDE-HUSET

“Således bodde der i et hus i Grensegaten en gammel mann som hadde  bedt Gud om at det hus han bodde i ikke skulle brenne. Og han var så forvisset om at Gud ville høre hans bønn at han slett ikke ville ut. Da hans familie og husets øvrige beboere ikke delte hans tro, fjernet de ham med makt ut av huset.

Men da ildhavet hadde gått over denne bydel, da viste det seg merkelig nok at alle andre hus rundt omkring var fortæret ned til grunden, men dette hus stod helt uskadd og står der den dag i dag, skjønt det var et trehus som alle de andre.”