Nødhjelpen

Flukt og nødhjelp

Hjelpen som kommer inn til Ålesund i dagene og ukene etter Brannen er mer enn imponerende, både fordi den er så stor og massiv, men også fordi den kommer fra nær sagt hele verden. De første hjelpesendingene kom selvfølgelig fra de nærmeste byene, som Molde, Bergen og Trondheim, men bare tre dager etter Brannen kommer de første skipene fra Tyskland, og dermed er den internasjonale nødhjelpsaksjonen i gang.

Den aller første som kom til byen med nødhjelp, var amtmannen i Romsdals Amt. Han holdt til i Molde, og så snart han fikk nyheten om ulykken i Ålesund, satte han i gang innsamling av klær, mat og medisiner og satte kursen sørover med D/S "Rauma". Allerede lørdag ettermiddag kom han frem til byen, mens det fortsatt var litt liv igjen i Brannen. Amtmannen var forfatteren Alexander Kielland.

Det forrådet av mat og klær som var ført til Ålesund fra Molde, rakk til ut på søndagen. Men da var det i mellomtida kommet hjelp fra flere kanter av landet. Klokka halv ett om natta mellom lørdag og søndag rakk således første sending av beholdninger fra militærforlegninga på Setnesmoen (Åndalsnes) fram til Ålesund.

Den neste sending fra samme depot var i byen klokka fem om morgenen. Ut på ettermiddagen (søndag fortsatt) var forsyninger fra militærdepot i Trondhjem kommet fram. Omtrent samtidig var hurtigruteskipet «Erling Jarl» framme med forsyninger fra militærdepot i Bergen. Det disse sendingene inneholdt, var først og fremst telt av ulike størrelser, madrasser, seng klær og klær. Også var det rikelig med hermetikk, nærmere bestemt 11.500 porsjoner hermetikk etter ordre fra Forsvarsdepartementet.

Stortinget var snar å gi myndighet til regjeringa så den kunne avsette de nødvendige midler til å hindre den største nød. Rundt omkring i Norges land ble det opprettet komiteer som skulle stå

for innsamling av penger og klær. Og man lar seg villig imponere både av størrelsen på gavene og raskheten det var over hjelpeaksjonene, for allerede lørdag den 23. var flere hjelpekomiteer så smått kommet i gang. Gavene fra byer og andre kommuner var som regel sammensatt av offentlige (kommunale) bevilgninger og innsamla penger, mat og klær. Det var gjerne opprettet en såkalt Ålesundskomite som organiserte det heile . Frivillige satte seg til å sy klær, især barneklær. Enkelte steder, som i Bergen, var det mandag den 25. i banker og avisredaksjoner utlagt trykte skjema som folk kunne kvittere for sine pengegaver på.